Vekterkurs i Oslo

Sikkerhetsbransjen bidrar til forebygging av uønskede hendelser i samfunnet. Men vi arbeider også aktivt med livreddende innsats, pågripelser og ulike trygghetsassistanser, for å nevne noe.

Sikkerhetsbransjen har til oppgave å hjelpe kundene sine med vern og sikring.

I Norge er det krav til godkjenning for å drive vaktselskap gjennom «vaktvirksomhetsloven -med tilhørende forskrift. Det er det enkelte politidistrikt som godkjenner vaktselskapet.
Videre må også vekteren tilfredsstille ulike krav. Tilfredsstillende vandel er blant et av dem.

Man må være minimum 18 år for å jobbe som vekter.

Kriminalitet forårsakes av fire faktorer:

• Mulighet
• Dårlig moral
• Motivasjon
• Mangel på kontroll

I dette fagemnet skal vi se på hvem som spionerer, hvordan og hvorfor. Vi skal også se på hvordan vi kan forhindre spionasje. Vekteren selv kan også være et mål, siden vi har tilgang og kunnskap om kunden vi skal sikre. 

Vi skal se på temaet sabotasje. Det at vekteren ikke bør gå kontrollrunder til samme tid og på samme måte, skal gjøre det vanskeligere for uvedkommende å få kjennskap til når vi er der og hva vi gjør.  

En vekter har taushetsplikt og at denne gjelder selv etter at han har sluttet i vaktselskapet.
  

Vi kan akseptere risiko, vi kan redusere den, vi kan overføre den til annen part, men ikke minst; Vi kan unngå å utsette oss for risiko.

Når vi skal jobbe som vekter skal vi beskytte kunden vår sine interesser. Da må vi lære oss ulike metoder for å oppnå et trygt resultat. Vi må også kunne dokumentere vårt arbeid gjennom ulike skjemaer.

En metode vi bruker innen risikovurdering kan forkortes VTS. Det står for verdi, trussel og sårbarhet.
Her finner vi ut hva som er verdien og hvordan den kan sikres. Deretter kartlegger vi de ulike trusler. Det vi aksepterer som risiko er nå det vi kaller sårbarhet.
Et tiltenkt scenario på dette kan være:
Hvis vi driver en gullsmed forretning, så har vi kartlagt at verdien er ulike smykker og gull. Trusselen kan være innbrudd. Hvis vi hadde hatt en politimann med skytevåpen og rett til å drepe alle som prøver å bryte seg inn, så hadde vi sannsynligvis ikke hatt noe innbrudd. Siden dette blir for dyrt, så velger vi heller å ha alarm. Da kan det ta litt tid før de som mottar alarmen og rykker ut, kommer til stedet. Risikoen er derfor at de som bryter seg inn kan klare å få med seg noen verdier. Det er dette som blir sårbarheten.  

Oppsummering:
Risikovurderinger er en ferskvare. Det betyr at den kun er gyldig i en begrenset periode og må gjentas jevnlig.   
  

Vi skal i dette kapittelet lære at vi vektere ofte sikrer en kundes eiendom. Det betyr at vi også må kunne betjene et alarmsystem, adgangskontrollsystem, brannvarslingssystem, like mye som det forventes at vi kan betjene kundens kameraovervåkingssystem.

Når vi skal sikre et bygg, så bruker vi som oftest følgende sikringsprinsipp:

Periferisikring = utvendig sikring
Skallsikring = byggets fasade
Romsikring = innvendig areal
Objektsikring = Sikring av safe, et maleri, våpenskap etc.

Innenfor teknisk sikring finnes det regler som er utarbeidet av FG (forsikringsgodkjent).
Både i forhold til tekniske komponenter som skal brukes og lagring av kameraopptak.
Alt fastmontert kameraopptak er underlagt personopplysningsloven og reguleres av Datatilsynet. 

God innbrudds beskyttelse skal gjøre et innbrudd vanskelig å gjennomføre.  

En vekter kan ha mange arbeidsoppgaver. Vi brukes til stort sett det meste. Alt fra service til kontrolloppgaver og spesialtjenester, så som; verditransport og flyplasstjeneste.

Vi skal se på hvordan vektere må forholde seg til en del utstyr, både internt i vaktselskapet og utstyr hos kunden.
Rapportering er viktig. Det er det som gir kunden en kvittering på utført arbeid.

En vanlig oppgave er at en vekter ofte går kontrollrunder. Både gjennom patruljetjeneste, men også når vi er stasjonert på et objekt.
Da er det viktig å ha kjennskap til bygget og utstyr som vi trenger i en akutt situasjon, være seg brann eller vannlekkasje, eller noe annet.

Ofte jobber vekteren alene, og utenfor åpningstid. I mange tilfeller på nattestid. Da er det viktig å være selvstendig og kunne stå for sine avgjørelser.

Vi skal innom emnet åstedssikring. Der skal vi lære om hva vi bør gjøre, og hva vi kan gjøre. Det beste rådet er imidlertid å gjøre minst mulig, slik at vi ikke ødelegger spor for politiet.

Å jobbe som vekter innebærer at vi ofte observerer hendelser som vi senere må vitne om. Da er det viktig å huske at vår forklaring skal basere seg på fakta og ikke antagelser.   

En god vekter er en som tar ansvar og hele tiden utvikler seg for å lære mer.   
  

Du vil lære at HMS står for «helse, miljø og sikkerhet». Gjennom arbeidsmiljøloven er alle bedrifter pålagt å ha en god HMS politikk.

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke lønnsbestemmelser. Således kan vi si at staten har ingen krav til minstelønn. Derimot, så kan vi si at arbeidsmiljøloven skal regulere arbeidstidsbestemmelser og et trygt arbeidsforhold for den enkelte ansatte.

Vi har lært at en arbeidsgiver har styringsrett og derav rett til å lede, kontrollere og organisere arbeidet på en arbeidsplass.

Et verneombud kan stanse ethvert farlig arbeid. Det er kun de og arbeidstilsynet som kan oppheve stengningen.
Et verneombud velges av de ansatte hvert annet år.  

Med mer enn 30 ansatte er bedriften pliktig til å opprette et «arbeidsmiljøutvalg» (AMU).
Deres oppgave er å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i bedriften.

Til slutt kan vi nevne at «internkontrollforskriften» tilsier at enhver bedrift skal kunne dokumentere at de har kontroll opp mot ulike lovverk og forskrifter.    

Oppsummert:
Internkontroll uten et system med tiltak som retter på forholdene, er meningsløst.   
  

Vi skal lære å utarbeide en beredskapsplan. En beredskapsplan er noe som skal gjøre en virksomhet i stand til å reagere raskt og riktig når en uønsket hendelse oppstår.

Men hva gjør en beredskapsplan bra?
Her kan vi nevne 4 punkter:

1. Den skal være enkel og oversiktlig
2. Den inneholder en varslingsplan
3. Den viser klart og tydelig hvem som skal gjøre hva, hvor og når
4. Den skal gi en god forklaring på hvordan det skal gjøres

Når man har utarbeidet en beredskapsplan, så er det viktig å holde øvelser. Målet er øve, slik at beredskapsplanen fungerer som tiltenkt og at utstyr fungerer som det skal.

Når vi organiserer beredskapsarbeidet, så finner vi vekteren i første linje. Det betyr at vekteren gjør arbeid så som; Evakuering, slokkearbeid, sikring, for å nevne noe.

Oppsummert:
Å arbeide med beredskap, handler om å være forberedt.

Du skal lære om alkoholloven.
I Norge har et lovverk som regulerer innførsel og omsetning av alkohol gjennom salgs og skjenkeløyve.

I tillegg til dette, så er det krav til hver kommune å ha en kontrollvirksomhet, samtidig som avdekket brudd på alkoholloven kan gi ulike straffereaksjoner for de som selger eller skjenker alkohol.

Ansvaret for å gi tillatelser, utføre kontroller og avgi straffereaksjon er kommunen, men de kan leie inn vaktselskap til å utføre kontrolldelen, selv om de har hovedansvaret.

Et salgs eller skjenkested er nødt til å ha en styrer og stedfortreder.
Arbeidet deres er å sørge for at alkoholloven ikke brytes.
Begge personer må være godkjent av kommunen.

Det er viktig å huske på vi ikke har lov til å selge eller servere alkohol til åpenbart berusede personer.  
Vi har heller ikke lov til å ha åpenbart påvirkede personer inne på et salgs eller skjenkested. Og det gjelder påvirket av alle typer rusmidler.  

Definisjonen på åpenbart synlig påvirket er basert på motorikk, adferd og fysiske tegn.

Oppsummert:
Husk at alkoholloven har som mål å redusere alkoholinntak og skader som følger av misbruk.  

I Norge er all bruk av narkotika forbudt.

Vi skal lære at legemidler ikke er narkotika. Og når vi snakker om straffereaksjoner knyttet til ulovlig import, oppbevaring, salg og bruk, så er det straffeloven og legemiddelloven som omfatter dette.        

Hovedgruppene innen rusmidler, defineres som;

• Sentraldempende
• Sentralstimulerende
• Hallusinogene

I forhold til pensum, så skal vi se på ulike rusmidler:

• Cannabisstoffer (hasj, marihuana)
• Heroin (opioider)
• Alkohol
• GHB
• Kokain
• Amfetamin
• Ecstasy
   
  

Oppsummert:
Hvor rus er en faktor, så skal en vekter alltid tenke egensikkerhet!

Som vekter bør vi ha gode kommunikasjonsevner. Ofte setter vi grenser for andre mennesker og da er det viktig å kunne gjøre dette på en smidig og hensiktsmessig måte.

Siden kroppsspråket er så viktig, er det av stor betydning å kunne beherske sitt eget kroppsspråk og være bevisst på hva det har å si for hvordan andre oppfatter deg.

Vi vektere kan noen ganger måtte bryte inn i konflikter mellom andre parter, og i noen tilfeller blir vi selv utsatt for en konflikt ovenfor personer som er misfornøyd med våre avgjørelser.
Da er det viktig å ikke ta ord og trusler personlig. Det er rollen du har som de er oppgitt på. Da er det viktig å beholde roen.

I løpet av kurset, skal vi gå igjennom 5 -trinns modellen knyttet til konflikthåndtering. Den skal gjøre oss flinkere til å kommunisere bedre hvor målet er å redusere aggresjon.      

Oppsummert:
Når målet er å redusere aggresjon, må vekteren være bevisst på sitt eget kroppsspråk.  
  

Det må være tre elementer til stede for at det skal kunne begynne å brenne. Oksygen, brennbart materiale og varme. Det er dette som kalles branntrekanten.

Når vi skal slukke et branntilløp, så må vi bruke riktig slukkeutstyr. Dette kan være vann, eller ulike slokkeapparater, så som; ABC Pulver, CO2 eller skum.

Vi skal lære om automatiske slokkeanlegg, så som sprinklersystem som spruter ut vann og gasslokkeanlegg som kveler oksygen i det aktuelle rommet.

I løpet av kurset skal vi se på ulike branntyper, så som; Flammebrann, glødebrann og ulmebrann. Vi skal også lære om de fire måter brann spres på: Ledning, stråling, strømning og flyvebrann.

Vi skal videre se på «Brann og eksplosjonsvernloven» og ulike forskrifter som forteller om krav og regler vi må forholde oss til.

I løpet av kurset skal vi ha lært at passiv, aktiv og organisatorisk brannverns tiltak er noe vi må kjenne til, og hva dette innebærer i vårt praktiske arbeid.  

Oppsummert:
Rekkefølgen på hvorvidt vi skal varsle, slukke eller evakuere ved brann, avhenger helt av situasjonen.